sjelden, men av og til møter jeg mennesker som jeg ellers aldri ville tatt kontakt med viss det ikke var for tilfeldigheten.
Det er som virkeligheten slår meg.
jeg ble minnet på hvor uretferdig livet er. Det at mitt liv er så enkelt å greit og gleden er så lett, men som alikevel kan føles så feil.

Av og til tror jeg at jeg lever i en boble.

Skulle ønske jeg var flinkere til å se mennesker, bruke tid å bli kjent med mennesker.
Det å tenke å faktisk se at livet ikke er så enkelt.
Men jeg valgt å tro at livet er enkel viss du bare vil det skal være det.
Det er ofte den enkleste utveien.
Men det er det ikke, for mange mennesker, tror jeg.

men det er lettets å leve enkelt å tenke enkelt, å ikke bruke tid på å tenke så langt..